.. ja, og da snakker jeg om bikkjer. Jeg blir stadig mer eller mindre sjokkert over kombinasjoner som blir gjort, og avelshunder som blir brukt rundt om kring. Tankegangen ser ut til å være at så lenge jeg synes at hunden min er snill og søt, så er det ikke sååå farlig med helse. Hunden viser jo tross alt ikke noe tegn til å ha vondt per dags dato?? Så så ille kan det jo ikke være? Også er den jo sååå fin i tillegg, så det villle jo rett og slett vært synd og skam å ikke bruke den? Også vil jeg jo så veldig gjerne ha en valp som er akkurat lik! Også har vi tempramentet da, den er jo ikke verdens tøffeste, men den fungere jo bra i familien?
Samtidig så må folk støtt og stadig avlive unge hunder pga helseproblemer og temperament. Det ser virkelig ikke ut som om folk skjønner sammenhengen?
Jeg kan ikke fatte og begripe at ikke helse er prio når det gjelder hundeavel. Det aller viktigste for levende vesner må jo være at dem ikke er syke, men er oppegående og har det bra. I tillegg er jo dette snakk om dyr som lissom skal være menneskets beste venn. Men se hva vi gjør med våre beste venner. Og ikke kom å si at det er pga miljø, eller det og det er ikke arvelig. BS! Nok en unnskyldning. Men det er jo veldig lettvint å legge skylda på valpekjøperne da? Da får man jo renvaska seg selv i samme slengen. Det har jeg selv vært offer for, og dette var en sykdom som er arvelig i meget høy grad, hvor jeg også vet at andre hunder etter samme avelsdyr hadde samme sykdommen. Men allikevel får man skylda. Så man sitter igjen uten hund, og med null støtte fra oppdretter, faktisk beksyldninger. Festlig! : /
Nå er det på tide at folk vokner opp, og prøver å forbedre helsa, istede for å late som om de ikke kan gjøre noe for å bidra. Det er på tide at folk tar helse på alvor, og ser sammenhengen mellom stadig flere avlivninger og ukritisk avel. Går man med skylapper for øynene så er det faktisk de stakkars hundene det går værst ut over. Skulle tro at det var enormt stor mangel på hunder her i verden, så lavt som lista ligger for mange.
En annen ting som forundrer meg er at man ikke ser hva en avelshund har gitt før, før man bruker den igjen. Jeg mener... har en hund gitt dårlig mentalitet og sykdom, vil det da virkelig bli bedre i en annen kombinajson? er det verdt risken? Når flere valper fra en hund blir avlivd pga dårlig helse eller dårlig temperament, bør det ikke da gå opp et lys for oppdretter?
Det er skremmende å se hvor lite folk faktisk bryr seg om de stakkars hundene, og ikke minst valpekjøperne. Er man ny i en rase, så vet man ikke nødvendigvis om alt rasen sliter med. Man skjønner kanskje ikke helt alvoret med diverse helsemessige problemer. Så man kjøper en valp da, i god tro. Oppdretteren har jo gått god for den? Og avelsdyrene er jo tilsynelatende friske og raske? Så går det et år eller to, så må disse stakkars valpekjøperne avlive den kjære hunden sin, pga ting som kunne vært unngått i stor grad, om folk var flinkere til å selektere avelsdyr.. Alle som har avlivd en hund i ung alder, vet hvor hjerteskjærende det er.
Og jeg mener absolutt ikke at alle sykdommer og problemer på hund er arvelig. Men jeg mener at de problemene som vi vet er arvelig til en viss grad, de bør vi ta seriøst. Mange ting er faktisk enkle og sjekke, og da eventuelt selektere bort fra videre avel. Man ser jo at linjer som er sjekket og selektert deretter over flere år, er friskere enn linjer hvor man har gitt f.
Jeg vet også at ingen hunder er perfekte, men ærlig talt, vær litt mer kritisk og selektiv for hundenes skyld!
Det er ikke ofte jeg har utblåsninger på bloggen, men ja som sagt, jeg blir stadig sjokkert over folks tankeløshet....
Menneskets beste venn, du..
